Storyboard for presentasjon

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Om storyboard" collapse_text="lukk" ]

Oversatt og bearbeidet med KI + eget hode.

Martin Scorsese møter kritikk fra filmbransjen etter at han ble rådgiver for KI-selskapet Black Forest Labs som har spesialisert seg på generativ KI rettet mot filmindustrien. Huffington Post

I 70 år har jeg laget egne storyboards. Det har alltid vært dette problemet: hvordan formidler du det du ser for deg til skuespillere og crew? Noe må man se og føle. Jeg er interessert i skjæringspunktet mellom teknologi og historie-fortelling, og hvordan det kan utvide kreativiteten og skape dypere og rikere opplevelser for publikum. AOL

Han begrunnet det også økonomisk

Jeg testet nylig dette på en scene, og muligheten til å visualisere og umiddelbart dele storyboardet var frigjørende kreativt. Forproduksjon koster tid penger, og dette lot oss gå raskere frem uten å ofre kvalitet eller håndverk. t2ONLINE

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Konseptkunstner Karla Ortiz har arbeidet på en rekke Marvel-prosjekter. Han skrev:

Han ofrer hver eneste storyboard-kunstner han noensinne har jobbet med, mens han raserer levebrødet deres med modeller som sannsynligvis er trent på de samme kunstnernes arbeider. Å bruke sin arv og makt til dette er bare så motbydelig. Huffington Post

Animasjonsregissør Sam Deats var like skarp:

Det tar bokstavelig talt sekunder for meg å storyboarde et bilde. Det er absolutt ingen grunn til å bruke KI, som er bygget på stjålet arbeid fra millioner av kunstnere, for å visualisere visjonen din. Ha litt stolthet og respekter kollegene dine. The Hollywood Reporter

Scorsese er ikke alene blant profilerte regissører som har omfavnet KI. James Cameron gikk inn i styret til Stability AI, og Steven Soderbergh har brukt KI i en kommende dokumentar om John Lennon og Yoko Ono – åpent, i motsetning til i det stille. AOL

[/bg_collapse]

Læringsobjekter og hele læreverk deler noen egenskaper med produksjoner for scene og lerret. Det handler om å utvikle en bevisst tidslinje og rytme der mottakeren beveger seg gjennom innhold med bestemte kognitive og affektive mål.

Synopsis og læringsmål

En synopsis definerer hva produksjonen handler om, hva som skal skje, og i hvilken rekkefølge. I læringsdesign svarer dette til læringsmål og kompetansebeskrivelser. Hva skal studenten kunne, forstå eller gjøre? Begge er styrende dokumenter som holdes stabile mens det konkrete innholdet utvikles i flere omganger.

Storyboard og sekvensering av læringsobjekter

Et storyboard bryter ned historien i scener, opptak og overganger. Det bestemmer rytme, informasjonsrekkefølge og når tilskueren trenger en pust i bakken eller større intensitet. Dette er identisk med det Gagné kalte instructional events – og med det vi kjenner som PISA-modellens sekvenslogikk: Aktivering av forkunnskaper, presentasjon, bearbeiding, anvendelse, overføring.

Et H5P-kurs med interaktive videoer, quizer og forgreininger er i praksis et storyboard som kan kjøres. Hvert innholdselement tilsvarer et opptak eller en scene, og overgangene mellom dem er dramaturgiske valg om kognitiv belastning og motivasjon.

Tre brukskontekster – tre dramaturgiske modi

Teaterproduksjoner skiller mellom prøver, forestilling og etterarbeid. Læringsdesign har en tilsvarende tredeling:

• Før samlingen tilsvarer prologen eller eksposisjonsdelen. Studenten aktiveres, orientereres og bringes til et felles kunnskapsgrunnlag. Her brukes gjerne korte videoer, leseoppdrag eller enkle quizer – tilsvarende et storyboard som setter scenen.
• Under samlingen tilsvarer selve forestillingen. Det fysiske møtet er det som ikke kan erstattes av opptak – den levende interaksjonen, det uforutsette, dialogen. Læringsdesigneren må, som regissøren, planlegge rommet for det uplanlagte.
• Etter samlingen tilsvarer denouementet og etterbehandlingen. Her befestes, problematiseres og overføres. H5P-objekter med forgreninger kan her brukes til differensiering – studenten velger dybde ut fra eget behov.

Online selvstudium som enmannsforestilling

Når hele forløpet er asynkront, faller den levende regissøren bort. Da må oppsettet bære all dramaturgisk energi alene. Dette er den viktigste forskjellen:

• På teateret kan en svak scene reddes av skuespilleren i øyeblikket.
• I et selvstudium er det ingen til å redde en dårlig sekvens. Designet må derfor være mer presist – kortere enheter, hyppigere sjekk av forståelse, tydelige forgreninger.

Konsekvenser for H5P-utvikling

Når du utvikler H5P-kurs for ArKItekt–Tredje sted, er det nyttig å tenke eksplisitt i disse kategoriene:

• Synopsis-nivå: hva er kursets overordnede narrativ og progresjon?
• Storyboard-nivå: hvilken rekkefølge av aktivitetstyper tjener det kognitive og operative forløpet best?
• "Opptak": hvert enkelt H5P-objekt – er det en scene som kan stå alene, eller forutsetter det at de foregående er sett?

Det siste punktet er særlig relevant for materiell som skal fungere både som støtte i samlinger og som frittstående selvstudium – samme problem som filmskaperen møter når samme produksjon skal fungere i kinosal og på mobilskjerm.

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Til ettertanke" collapse_text="Lukk" ]

Det kan være verdt å notere seg at oppslaget i The Guardian 03.06.2026 kun består av sitater fra andre nyhetskanaler med litt fugetekst.

Den nederste "tolkende" delen av denne sida er en redigert tilbakemelding fra en KI-maskin til denne ledeteksten:

Forklar hvordan storyboard og synopsis for film- og teater-produksjon kan dele egenskaper med det å utvikle digitale læringsobjekter og hele læreverk som dels brukes som støtte før, under og etter studentsamlinger og dels brukes til online selvstudier.

[/bg_collapse]

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Eksempel" collapse_text="Lukk" ]

Ledetekst:

https://www.dosentforeningen.no/?p=7831. Bruk denne teksten til å lage et storyboard for en H5P-presentasjon som skal inngå i et digitalt læreverk om prosessevaluering. Det legges vekt på å vurdere hva studenter kan gjøre med det de har lært og forklare seg om dette framfor skriftlig gjengivelse av det de har lært av lærebøker og forelesninger.

Tilbakemelding

Her er et storyboard for H5P-presentasjonen. Jeg har valgt Course Presentation som H5P-format (slideshow med interaktive elementer), og lagt pedagogisk tyngde på gjøre og forklare fremfor gjengi.

Storyboard: Eksamensdesign for prosessevaluering

H5P-format: Course Presentation (8 slides) Målgruppe: Høgskolelærere og universitetsansatte Kjernepåstand: Eksamen bør avsløre hva studenter kan gjøre – ikke hva de har lest.

Slide 1 – Åpning / provokasjon

Innhold: Sitat fra Luis Lozano-Paredes (referert i kildeteksten):

«Maybe the problem lies less with the students and the technology and more with the assignments themselves.»

Interaksjon: Ingen – ren oppmerksomhetsfanger. Visuelt: Mørk bakgrunn, stor sitat-typografi. Pedagogisk funksjon: Skaper kognitiv dissonans. Setter rammen.

Slide 2 – Problemet med tradisjonell eksamen

Innhold: Kort tekst: Skriftlig eksamen tester primært evnen til å gjengi – ikke til å bruke kunnskap. I en tid med KI-verktøy er denne evnen enkel å simulere.

Interaksjon: True/False eller Single Choice Set
Spørsmål: «Hva tester en tradisjonell skriftlig eksamen best?»

• Evne til å anvende kunnskap i nye situasjoner
• Evne til å gjengi og organisere lært stoff ✓
• Evne til å samarbeide om løsninger

Pedagogisk funksjon: Aktiverer forforståelse, problematiserer.

Slide 3 – Hva er prosessevaluering?

Innhold: Kort definisjon: Prosessevaluering vurderer studentens læringsprosess underveis og kompetansen i bruk – ikke kun et sluttprodukt.

Tre kjennetegn (ikonbasert):

1. Evaluering over tid (ikke bare ved slutten)
2. Fokus på hva studenten gjør med kunnskapen
3. Synliggjøring av refleksjon og forklaring

Interaksjon: Ingen – informasjonsslide med visuell struktur.

Slide 4 – De seks elementene (oversikt)

Innhold: ChatGPT-designet i kildeteksten kombinerer seks elementer: skriftlig individuell eksamen, problemorientert gruppeoppgave, muntlig individuell presentasjon, portfolio, medstudentvurdering og adaptiv testing. dosentforeningen

Interaksjon: Image Hotspot eller Accordion
Klikk på hvert element for å se kort beskrivelse + hvorfor dette synliggjør faktisk kompetanse.

Pedagogisk funksjon: Oversiktsbilde – studenten velger selv hva de vil utforske.

Slide 5 – Fordypning: Muntlig presentasjon

Innhold: Den muntlige individuelle presentasjonen vurderer evnen til å presentere kunnskap muntlig og til å reflektere over egen læringsprosess. dosentforeningen Dette er vanskelig å simulere eller delegere.

Interaksjon: Drag and Drop
Oppgave: Sorter disse vurderingskriteriene under «synliggjør prosess» eller «synliggjør produkt»:

• Forklarer hvorfor de valgte løsningen (prosess)
• Leverer ferdig rapport (produkt)
• Reflekterer over hva som gikk galt (prosess)
• Siterer pensum korrekt (produkt)

Pedagogisk funksjon: Skiller mellom prosess- og produktevaluering operasjonelt.

Slide 6 – Fordypning: Portfolio

Innhold: Porteføljen skal vise progresjonen i studentens læring og hvordan de har brukt tilbakemeldinger til å forbedre sitt arbeid – og gir et helhetlig bilde fremfor et øyeblikksbilde fra eksamenstidspunktet. dosentforeningen

Interaksjon: Fill in the Blanks
«En portfolio er ikke et ______ [svar: sluttprodukt/arkiv] – den er et ______ [svar: læringsforløp/spor].»

Pedagogisk funksjon: Befester begrepsforståelse gjennom aktiv formulering.

Slide 7 – Vektingsmodellen

Innhold: En mulig vekting: skriftlig eksamen 30 %, gruppeoppgave 25 %, muntlig presentasjon 15 %, portfolio 20 %, likemannsvurdering 5 %, adaptiv testing 5 %. dosentforeningen

Interaksjon: Single Choice Set
Spørsmål: «Hvilken kombinasjon gjør det vanskeligst å fremstille seg som dyktigere enn man er?»

• Kun skriftlig eksamen
• Skriftlig eksamen + muntlig + portfolio ✓
• Gruppeoppgave alene

Pedagogisk funksjon: Knytter vekting til det overordnede designprinsippet.

Slide 8 – Refleksjon og avslutning

Innhold: Spørsmål til læreren: Hvilken eksamensform bruker du nå – og hva sier den om hva du faktisk verdsetter?

Interaksjon: Open-ended Essay / tekstfelt (ikke vurdert)
Skriv én setning om hva du vil endre i din neste eksamensoppgave.

Pedagogisk funksjon: Kobler innholdet til egen praksis. Avslutter med handling, ikke skriftlig reproduksjon.

[/bg_collapse]