Skriverråd med KI

The Economist har alltid lagt vekt på språkrøkt. Ikke så lite stolthet heller. En lederartikkel 02.08.2026 gir gode råd.

Artikkelen argumenterer for at den viktigste ferdigheten i en tid med generativ kunstig intelligens ikke lenger er å produsere store mengder tekst, men å kunne redigere den kritisk og målrettet. Forfatterne hevder at språkmodeller stadig blir bedre til å skrive, men at de fortsatt trenger menneskelig styring for å produsere tekster med presisjon, relevans og god stil.

Fra skrivesperre til tekstoverflod

Artikkelen åpner med å beskrive hvordan skriving historisk har vært opplevd som en krevende og smertefull prosess. Flere kjente forfattere og journalister trekkes fram for å illustrere dette. Generativ kunstig intelligens fremstilles som en radikal kontrast: språkmodellene kan produsere enorme tekstmengder uten anstrengelse. De skriver e-poster svært godt, lengre tekster brukbart og poesi mindre overbevisende. Det som tidligere var en knapp ressurs – ord – er blitt nærmest ubegrenset tilgjengelig.

Denne utviklingen beskrives som både en velsignelse og en utfordring. På den ene siden blir det enklere å produsere tekst. På den andre siden oppstår spørsmål om autentisitet, særlig når mennesker presenterer KI-generert tekst som sitt eget arbeid. Artikkelen viser til at både jobbsøkere og offentlige personer har levert tekster som i stor grad er skrevet ved hjelp av språkmodeller.

En undersøkelse av hvordan språkmodellene skriver

Hoveddelen av artikkelen bygger på en analyse utført av The Economist. Redaksjonen sammenlignet tekster skrevet av mennesker med tekster produsert av ulike versjoner av ChatGPT, Claude, Gemini og Grok. Modellene fikk skrive nye versjoner av avisens egne artikler uten tilgang til internett.

Analysen omfattet nærmere 56 000 setninger og omtrent 1,2 millioner ord. Resultatene ble også sammenlignet med andre aviser og skjønnlitterære bøker. Formålet var å undersøke hvilke språklige særtrekk som fortsatt avslører KI-generert tekst.

Undersøkelsen viste at mange tidligere kjennetegn ved KI-språk er blitt mindre tydelige. Språkmodellene bruker for eksempel færre tankestreker enn før og har redusert bruken av enkelte karakteristiske moteord. Med hver ny versjon blir tekstene mer menneskelignende.

Hvorfor dette er positivt

Artikkelen hevder at bedre KI-tekster i seg selv er en fordel. Internett fylles allerede av enorme mengder middelmådige eller automatiserte tekster, noe som gjør det mer tidkrevende å finne godt innhold. Som eksempel nevnes forskning som viser at antallet nye e-bøker publisert på Amazon hver måned har tredoblet seg til rundt 300 000. I tillegg skal språkmodeller bidra til å skrive mer enn en tredel av alle nye nettsider.

Forfatterne antar at språkmodellene i løpet av få år kan komme opp på nivå med profesjonelle skribenter på mange områder. Nettopp derfor blir redigering stadig viktigere.

Tre råd for å redigere KI-tekst

1. Bestill teksten bedre

Det første rådet handler om å gi tydelige instrukser til språkmodellen. En god tekst starter med en presis bestilling. Brukeren bør beskrive målgruppe, formål, tone og ønsket struktur, og be modellen revidere teksten flere ganger dersom resultatet ikke er godt nok. I motsetning til menneskelige skribenter vil språkmodellen sjelden protestere mot omfattende revisjoner.

2. Vær oppmerksom på detaljer

Det andre rådet er å gjennomgå teksten kritisk. Språkmodeller kan formulere setninger som høres overbevisende ut, men som har lite konkret innhold. De har også en tendens til å foretrekke lange og abstrakte ord der enklere språk ville vært klarere.

Artikkelen peker på flere typiske svakheter:

• abstrakt og teknokratisk ordvalg,
• utslitte metaforer,
• overdreven bruk av retoriske mønstre, særlig oppbygninger i tre ledd,
• setninger som virker elegante, men tilfører lite mening.

Redaktørens oppgave blir derfor å kutte overflødige formuleringer og gjøre teksten mer presis.

3. Tilpass teksten til mottakeren

Det tredje rådet handler om målgruppen. Språkmodeller forsøker ofte å være overdrevent positive, høflige og bekreftende. Denne tonen passer ikke alltid situasjonen. Dersom man for eksempel skriver en e-post med vanskelige budskap, kan KI-en lett bli for entusiastisk eller bruke et upassende optimistisk språk.

Videre hevdes det at KI ofte blir selvhøytidelig eller belærende fordi den er trent på store mengder menneskeskrevet tekst med slike trekk. Resultatet kan bli lange og omstendelige tekster som krever unødvendig mye tid av leseren.

Redaktørens rolle blir viktigere

Artikkelens hovedpoeng er at generativ kunstig intelligens flytter verdien fra selve tekstproduksjonen til kvalitetskontrollen. Når alle kan produsere store mengder tekst på få sekunder, blir det mindre verdifullt å skrive raskt og langt. Det som får størst betydning, er evnen til å vurdere kvalitet, identifisere feil, forbedre argumentasjonen, stramme inn språket og tilpasse teksten til formålet.

Forfatterne ser derfor for seg en framtid der menneskers viktigste bidrag ikke nødvendigvis er å skrive førsteutkastet, men å fungere som redaktører. Den avgjørende kompetansen blir å kunne gi gode instrukser til språkmodeller, oppdage svakheter i resultatet og bearbeide teksten slik at den blir presis, troverdig og relevant for leseren.

Artikkelens overordnede budskap

Artikkelen konkluderer med at språkmodellene blir stadig bedre til å produsere tekst, men at de fortsatt mangler den menneskelige dømmekraften som kreves for å avgjøre hva som faktisk bør sies, hvordan det bør uttrykkes, og hva som bør utelates. I en framtid der tekstproduksjon blir stadig mer automatisert, vil derfor redigering, kritisk vurdering og språklig presisjon være blant de mest verdifulle ferdighetene mennesker kan utvikle.