Utviklingsarbeid (forberedende)

Høyere profesjonsutdanning har utviklet en splittelse mellom innlæring av profesjonens teoretiske og etiske modeller, dens fagspråk og prosedyrekunnskap på den ene side, og den profesjonelle utøvelsen på den andre. Det søkes løst med en oppdeling i skolefag og praksisperioder, som opprettholder splittelsen.

Det er da typisk at studentene ikke forstår sammmenhengene og slik at det kreves ytre reguleringer for å motivere til studieinnsats. Den hviler derfor på angsten om å stryke på eksamen og lærers personlige autoritet og overbevisningskraft. Studenter har innsigelser om at de ikke forstår faginnholdet eller begrunnelsene, mens det institusjonelle svaret er vent til 2.-året eller 3.-året, så skjønner du det. 

Det er blitt mindre rom for å utsette behovs-tilfredsstillelsen som følge av endrede normer, insistering på kritisk tenkning (ja, studentene stiller med rette kritiske spørsmål til utdanningene) og KI.

Profesjonssosialisering må skje tidligere og i parallell med studenttilværelsen. Dette prosjektet har et slikt redesign som premiss.

Prosjektet utforsker her forsterkningseffekten (augmentation) av at KI utvider hva vi kan gjøre i kurssammenheng. Det er flere ferdigheter som møtes: bredere handlingsvalg, handlekraft, fokus, oppfinnsomhet og gjennomførings-evne. Når studenter og lærere først prøver, kan de bli dyktigere enn før. Forståelsen av hva man kan ta på seg er i forandring. Programmet støtter opp om dette.

Et nytt forberedende-kurs skal være resultat av eksperimentelt utviklingsarbeid slik det forstås i Frascati-manualen.

Det omfatter

1. "Forberedende"
   • Utvikling av et fleksibelt og distribuert kurs for begynnerstudenter på 30 ECTS.
   • Underveisvurdering.
   • Et utprøvende forløp av dette der deltakende studentene gis institusjonell ekvivalens for vekttallene.
   • Jobb & studier: Kurset kan tas over ett år i samspill med profesjonsrelevant jobb, f.eks. etter videregående eller som bro mellom to utdanninsretninger
2. Kvalifiseringsprogram for lærere. 5 ECTS.
   • Kan inngå i kvalifisering til opprykk til førstelektor og dosent.
   • Praksis: Å delta som lærer i testforløpet og med institusjonelt godkjent arbeidstid til dette.
   • Et arbeidskrav: Videreutvikling av faglig innhold samt fagdidaktiske og fagadministrative elementer
3. Arbeidsseminar på 4 timer for ledere og teknisk personale i deltakende institusjoner (stedlig og//eller on-line).
   • Idegrunnlag.
   • Faglig innhold.
   • Fag- og studie-administrasjon.
   • Bibliotekfaglig og tekniske gjennomføring,

Programutvikling skjer med forberedende arbeid gjennom vårsemesteret 2027 og praktisk utprøving av kurset i studieåret 2027/28.

Prosjektet er organisert med

• Ledergruppe (3-4).
• Referansegruppe (4-8).
• Emneansvarlige (3) samt lærergrupper der flere, men ikke nødvendigvis alle, i leder- og referanse-gruppene også inngår.

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Selvregulert" collapse_text="Lukk" ]

Høyere profesjonsutdanning har utviklet en splittelse mellom innlæring av profesjonens teoretiske og etiske modeller, dens fagspråk og prosedyrekunnskap på den ene side, og den profesjonelle utøvelsen på den andre. Det søkes løst med en oppdeling i skolefag og praksisperioder, som opprettholder splittelsen.

Det er da typisk at studentene ikke forstår sammmenhengene og slik at det kreves ytre reguleringer for å motivere til studieinnsats. Den hviler derfor på angsten om å stryke på eksamen og lærers personlige autoritet og overbevisningskraft. Studenter har innsigelser om at de ikke forstår faginnholdet eller begrunnelsene, mens det institusjonelle svaret er vent til 2.-året eller 3.-året, så skjønner du det. 

Det er blitt mindre rom for å utsette behovs-tilfredsstillelsen som følge av endrede normer, insistering på kritisk tenkning (ja, studentene stiller med rette kritiske spørsmål til utdanningene) og KI.

Profesjonssosialisering må skje tidligere og i parallell med studenttilværelsen. Dette prosjektet har et slikt redesign som premiss.

[/bg_collapse]

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Emneplan" collapse_text="Lukk" ]

• Emneblokk A (10 ECTS): selvregulert læring, læringsstrategi med KI, handlingsferdighet og dømmekraft, hverdagsspråk og fagspråk
• Emneblokk B (10 ECTS): profesjonssosiologi, idehistorie, kritisk tenkning, metakognisjon, teori–praksis-integrasjon, praktisk klokskap
• Emneblokk C (10 ECTS): teknologiforståelse og KI argumentasjon og logikk, dokumentasjon, kildekritikk, dataanalyse

[/bg_collapse]

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Budsjett" collapse_text="Lukk" ]

Prosjektets kostnader dekkes av deltakende institusjoner for et kronebudsjett og et tidsbudsjett (anslagsvis kr 55.000 pr institusjon + fristilling på arbeidsplan

• Totalbudsjett 3.273.000
  • Kronebudsjett 273.000
    • 4x 2x reise- og kostgodtgjørelse fysiske dagsseminarer 20.000
    • Engasjement, rådgiver (3 semester ialt: 50 uker x 15 timer/uke x 300 kr/time =) 225.000
    • Lisenser mm 28.000
      • publiseringsservere 8.000
      • publiserings- og KI-lisenser for bidragsytere 20.000
  • Tidsbudsjett tilsvarende 3.000.000
    • Studentarbeidet er stipulert til 30 ECTS som gir 900 arbeidstimer. Faktor for utvikling + første gjennomløp er satt til 8, dvs 7.300 timer (4 årsverk). Det tas ut som timer på arbeidsplanen for deltakerne fra 4-6 UH-institusjoner. Dette fordeler seg på etablert FoU (f.eks. 25% som gir 1.0-1.5 årsverk) og særegen fristilling på tilsvarende nivå (2.5-3.0 årsverk fordelt på 4-6 deltakere som i snitt ligger på 0.425-0.750 årsverk over 1.5 år ~ 0.3-0.5 årsverk/år).

[/bg_collapse]