Virtuelle eksperter i team

[bg_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand_text="Ledetekst" collapse_text="Skjul" ]

Gå gjennom disse artiklene og identifiser utviklingsarbeider som kan legges til grunn for søknad om opprykk til førstelektor: (Se de 4 nyeste i publikasjonslista til Nina Tvenge)

NB: Vær oppmerksom på forholdet mellom feiende form på den ene side og faktisitet og realisme i innholdet på den andre. Kutt i gjentakelser. Konkretiser. Gjør teksten til din egen.

[/bg_collapse]

De fire arbeidene (2019-23) framstår samlet som en relativt tydelig utviklingslinje innen teknologistøttet, praksisnær og simuleringsbasert læring i høyere utdanning. Etter min vurdering er det særlig viktig å ikke presentere dem som fire isolerte publikasjoner. De kan derimot dokumentere et sammenhengende faglig utviklingsarbeid der nye læringsformer utvikles, prøves ut, analyseres og videreutvikles.

Dette er særlig relevant fordi dagens forståelse av førstelektorkompetanse legger vekt på dokumenterbare bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, der anvendt forskning og eksperimentelt utviklingsarbeid kan være sentrale. Arbeidet må blant annet vise nyhet, kreativitet, systematikk, usikkerhet i utviklingsprosessen og resultater som kan gjøres tilgjengelige for andre. For førstelektorer forventes dessuten bidrag til utvikling av kunnskap eller praksis utover egen institusjon.

Jeg vil beskrive arbeidene som tre delvis overlappende utviklingsspor:

1. Utvikling av læringsfabrikken som pedagogisk infrastruktur
2. Utvikling av virtuelle og digitale læringsformer
3. Utvikling av didaktiske modeller for framtidige og arbeidslivsrelevante kompetanser

Det er kombinasjonen av disse sporene som gjør materialet interessant i en førstelektorsøknad. Publikasjonene dokumenterer ikke bare forskning om undervisning. De beskriver også utvikling og utprøving av konkrete læringsmiljøer, modeller, teknologier og pedagogiske praksiser.

Virtuelle Eksperter i Team – det sterkeste pedagogiske utviklingsarbeidet

Andersen, Brenden, Tvenge, Forset og Spjelkevik (2021): Virtuelle Eksperter i Team – VEiT Pilotprosjekt H2018–V2021 NTNU

Vurdering: Svært sterk kandidat som selvstendig utviklingsarbeid.

VEiT-prosjektet synes å være det arbeidet som tydeligst kan presenteres som et omfattende pedagogisk utviklingsarbeid. Prosjektet hadde som mål å utvikle et rammeverk for gjennomføring av Eksperter i Team i en fleksibel og virtuell kontekst. Det dreier seg dermed ikke bare om analyse av eksisterende praksis, men om utvikling av en ny pedagogisk praksis under nye teknologiske og organisatoriske betingelser. Prosjektet framstår også som flerårig og samarbeidende.

Det sentrale utviklingsarbeidet kan formuleres slik:

• utvikling av modeller for virtuell og fleksibel teamundervisning
• utvikling av praksiser for digital fasilitering
• utvikling av metoder for relasjonsbygging og sosial samhandling på nett
• utprøving og evaluering av hvordan tverrfaglig, erfaringsbasert læring kan gjennomføres i en virtuell kontekst
• utvikling av et pedagogisk rammeverk med relevans utover den enkelte undervisningssituasjonen

Her er det særlig viktig å dokumentere din konkrete rolle. I en søknad bør rapporten suppleres med prosjektplaner, arbeidsdeling, utviklede modeller, undervisningsdesign, digitale ressurser, evalueringer og eventuell senere bruk eller spredning av resultatene. Det er også et betydelig pluss dersom arbeidet kan dokumenteres gjennom foredrag, seminarer og annen formidling av digital relasjonsbygging og virtuell fasilitering.

• Min (ChatGPT) vurdering: Dette bør være ett av hovedarbeidene i en søknad.
• Helge spør: Hva skjedde i praksis, - i tid og rom? Antalldektakere? Lengde og omfang? Hva gjorde de? Hva var vanskelig? Hva gikk bra og ikke så bra? Hvorfor? Hva lærte dere?

Digital og virtuell simulering i Learning Factory

Tvenge, Ogorodnyk, Østbø og Martinsen (2020): Added value of a virtual approach to simulation-based learning in a manufacturing learning factory

Vurdering: Sterkt utviklingsarbeid, særlig som del av en større utviklingslinje.

Artikkelen undersøker hvordan virtuelle teknologier, blant annet VR, AR og digitale tvillinger, kan tilføre nye muligheter til simuleringsbasert læring i en læringsfabrikk. Arbeidet identifiserer et utviklingsrom der digital teknologi ikke bare introduseres som et teknisk tillegg, men vurderes i forhold til kognitive læringsprosesser og pedagogisk verdi.

For førstelektorløpet er det mest interessante at dette kan dokumentere utvikling av nye former for praksisnær læring. Det sentrale er derfor ikke teknologien i seg selv, men spørsmålet om hvordan virtuelle representasjoner og simuleringer endrer læringsprosessen.

Utviklingsarbeidet kan beskrives som:

• utvikling av et pedagogisk konsept for virtuell simulering i praksisnære læringsmiljøer
• integrasjon av digitale tvillinger og virtuelle teknologier i eksisterende læringsdesign
• utforskning av nye koblinger mellom fysisk og digital læring
• utvikling av kunnskap om når og hvordan virtuelle læringsaktiviteter kan gi pedagogisk merverdi

Min vurdering: Artikkelen fungerer svært godt som dokumentasjon på et utviklingsspor, men blir sterkest dersom den kobles til konkrete implementeringer og videre utvikling av Learning Factory.

System dynamics og læringsfabrikken som utviklet læringsmiljø

Assuad, Tvenge og Martinsen (2020): System dynamics modelling and learning factories for manufacturing systems education

Vurdering: Relevant utviklingsarbeid med sterk pedagogisk og faglig begrunnelse.

Dette arbeidet utvikler en forbindelse mellom systemdynamikk og læringsfabrikker. Hensikten er å gi studenter bedre muligheter til å forstå komplekse sammenhenger i produksjonssystemer gjennom simulering og «what-if»-analyser. Læringsfabrikken framstår her som en arena der studenter kan eksperimentere med konsekvensene av beslutninger i komplekse sosio-tekniske systemer.

Dette er relevant for førstelektorkvalifisering fordi det viser utvikling av en ny pedagogisk kobling mellom faglig teori, simulering og praktisk erfaring.

Utviklingsarbeidet kan identifiseres som:

• utvikling av læringsdesign som kobler systemdynamisk modellering til fysisk og simulert praksis
• utvikling av metoder for å lære komplekse systemer gjennom eksperimentering
• integrasjon av «what-if»-analyser i produksjonsutdanning
• utvikling av læringsaktiviteter som gjør sammenhenger, forsinkelser og tilbakekoblingsmekanismer tilgjengelige for studenter

Min vurdering: Dette er et godt faglig utviklingsarbeid, men bør i søknaden knyttes eksplisitt til faktisk utvikling av undervisning og læringspraksis. Artikkelen alene kan ellers bli lest primært som en konseptuell vitenskapelig publikasjon.

Firetrinnsmodell for framtidige kompetanser i produksjon

Dahl, Tvenge, Assuad og Martinsen (2023): A Learning Approach for Future Competencies in Manufacturing using a Learning Factory

Vurdering: Et svært interessant hovedarbeid, særlig som syntese og videreutvikling.

Artikkelen identifiserer framtidige kompetansebehov i industrien gjennom litteraturstudier og intervjuer med norske produksjonsvirksomheter. På dette grunnlaget utvikles en læringsprosess med fire trinn: utforskning, produkt- og prosessdesign, problemløsning og debriefing. Modellen ble prøvd ut med studenter i NTNUs Festo CP-Factory og evaluert gjennom tilbakemeldinger fra deltakerne.

Dette har flere trekk som er særlig relevante for utviklingsarbeid:

• arbeidslivets kompetansebehov brukes som utgangspunkt for utvikling av utdanning
• det utvikles en konkret didaktisk modell
• modellen prøves ut i en autentisk eller praksisnær læringsarena
• studentenes erfaringer brukes i evalueringen
• resultatet formidles internasjonalt

Artikkelen kan derfor tolkes som en viktig videreutvikling av de tidligere arbeidene. Mens 2020-artiklene undersøker hvordan simulering, systemdynamikk og virtuelle teknologier kan brukes i Learning Factory, utvikler 2023-artikkelen en mer eksplisitt didaktisk modell for hvordan disse ressursene kan organiseres til et sammenhengende læringsløp.

Min vurdering: Dette bør være et sentralt arbeid i søknaden.

Forslag til hovedfortelling i søknaden

Jeg ville formulere et overordnet utviklingsprosjekt, for eksempel:

Utvikling av praksisnære og teknologistøttede læringsmiljøer for framtidens kompetanser i høyere utdanning.

Innenfor denne overbygningen kan arbeidene organiseres som  utviklingsprosess:

Hvis jeg skulle prioritere disse fire arbeidene som dokumentasjon i en førstelektorsøknad, ville jeg foreløpig rangert dem slik:

1. VEiT-rapporten (2021) – sterkest som dokumentasjon av et omfattende, flerårig pedagogisk utviklingsarbeid.
2. A Learning Approach for Future Competencies … (2023) – sterkest som dokumentasjon av utvikling, utprøving og evaluering av en konkret didaktisk modell.
3. Added value of a virtual approach … (2020) – viktig dokumentasjon av utvikling innen digital og virtuell læring.
4. System dynamics modelling … (2020) – viktig dokumentasjon av faglig-pedagogisk utvikling, men bør suppleres med dokumentasjon av faktisk implementering.

Det viktigste strategiske poenget

Jeg ville supplert publikasjonene med en overbyggende søknadstekst som svarer på følgende spørsmål:

• Hvilket overordnet pedagogisk problem har utviklingsarbeidet forsøkt å løse?
• Hva var nytt ved løsningene?
• Hva har du selv bidratt med i de ulike prosjektene?
• Hvordan ble løsningene utviklet, prøvd ut og evaluert?
• Hva er den dokumenterte effekten eller betydningen?
• Hvordan har kunnskapen blitt tilgjengelig for andre miljøer?
• Hvordan har de ulike arbeidene påvirket hverandre over tid?

NTNUs nåværende veiledning understreker nettopp betydningen av systematisk faglig utviklingsarbeid, analytisk nivå og dokumentasjon av ny kunnskap eller ny praksis. For førstelektornivå bør søkeren kunne vise at utviklingsarbeidet har betydning ut over egen institusjon.