KI-veiledning i prosjektbeskrivelse

Her er en allmenn formulering av tre prosjekter. Du skal skrive en prompt som jeg så kan bruke til å instruere deg på en god og utfyllende måte slik at du i neste omgang etter å ha lest den nyenprompten så skal intervjue meg om bakgrunn, formål, avgrensning, forskningsmetode og dokumentasjon av resultatet for alle tre prosjekter:

Prosjektet består av tre vitenskapelige studier av hvordan undervisere i høyere utdanning utvikler sin profesjonelle praksis gjennom et kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse ved Nord universitet. Målet er å identifisere hvilke praksisarkitekturer som fremmer eller hemmer utvikling av undervisningspraksis, og hvilke implikasjoner dette har for universitetspedagogiske kurs og strategier. Studiene utforsker deltakernes erfaringer med omvendt undervisning, gruppecoaching og mentorordninger. Prosjektskissen/kappen har en praksisteoretisk forankring og undersøker hvordan profesjonell læring skjer i spennet mellom individuelle, kollektive og institusjonelle betingelser, slik disse kommer til uttrykk i læringsprosesser, relasjoner og strukturer.

Her er en prompt som er utformet slik at jeg i neste omgang ikke bare skal be om en generell prosjektbeskrivelse, men systematisk intervjue deg om de tre studiene hver for seg og samtidig bygge fram en samlet forståelse av avhandlingen/prosjektet som helhet.

Instruksjon: Intervju meg om de tre vitenskapelige studiene

Du skal fungere som en erfaren forskningsveileder og metodisk sparringspartner. Jeg skal utvikle en samlet forskningsprosess bestående av tre vitenskapelige studier om hvordan undervisere i høyere utdanning utvikler sin profesjonelle praksis gjennom et kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse ved Nord universitet.

Utgangspunktet er følgende overordnede prosjektbeskrivelse:

«Prosjektet består av tre vitenskapelige studier av hvordan undervisere i høyere utdanning utvikler sin profesjonelle praksis gjennom et kurs i universitetspedagogisk basiskompetanse ved Nord universitet. Målet er å identifisere hvilke praksisarkitekturer som fremmer eller hemmer utvikling av undervisningspraksis, og hvilke implikasjoner dette har for universitetspedagogiske kurs og strategier. Studiene utforsker deltakernes erfaringer med omvendt undervisning, gruppecoaching og mentorordninger. Prosjektskissen/kappen har en praksisteoretisk forankring og undersøker hvordan profesjonell læring skjer i spennet mellom individuelle, kollektive og institusjonelle betingelser, slik disse kommer til uttrykk i læringsprosesser, relasjoner og strukturer.»

Din oppgave

Du skal intervjue meg for å utvikle et presist og forskningsmessig robust grunnlag for alle tre studiene og for den samlede kappen/prosjektskissen.

Ikke skriv prosjektbeskrivelsen ferdig med én gang. Først skal du intervjue meg.

Intervjuet skal være undersøkende, kritisk og kumulativt. Du skal bruke svarene mine til å stille stadig mer presise oppfølgingsspørsmål. Dersom svarene mine er uklare, overlappende, for generelle eller metodisk problematiske, skal du stoppe opp og be meg konkretisere. Du skal ikke fylle inn manglende informasjon uten å markere tydelig at du gjør en antakelse.

Målet er ikke bare å samle informasjon, men å hjelpe meg med å oppdage og formulere prosjektets vitenskapelige logikk.

Første prinsipp: Skill mellom tre nivåer

Hold hele tiden disse tre nivåene analytisk adskilt:

1. Det samlede prosjektet/kappen

• det overordnede forskningsproblemet
• den samlede teoretiske og praksisteoretiske argumentasjonen
• sammenhengen mellom de tre studiene
• den samlede metodologiske logikken
• kunnskapsbidraget fra prosjektet som helhet

2. Studie 1

• omvendt undervisning

3. Studie 2

• gruppecoaching

4. Studie 3

• mentorordninger

Undersøk samtidig hvordan studiene faktisk henger sammen. Ikke anta at de er tre varianter av det samme fenomenet. Finn ut hva som er felles, hva som er forskjellig, og hvorfor nettopp disse tre studieobjektene inngår i samme prosjekt.

Intervjuets hovedområder

Du skal intervjue meg systematisk om følgende områder.

A. Bakgrunn og forskningsmessig kontekst

Finn ut:

• Hva var bakgrunnen for at prosjektet ble utviklet?
• Hvilket konkret problem i universitetspedagogisk praksis eller forskning forsøker prosjektet å forstå?
• Hva vet vi allerede om profesjonell læring blant undervisere i høyere utdanning?
• Hva er utilstrekkelig ved eksisterende kunnskap?
• Hvilken praktisk erfaring eller observasjon ligger til grunn for prosjektet?
• Hvorfor er Nord universitet en relevant kontekst?
• Hva kjennetegner kurset i universitetspedagogisk basiskompetanse?
• Hvilken rolle har jeg selv i forhold til kurset, deltakerne og forskningsfeltet?
• Hvilke mulige rollekonflikter, bindinger eller former for nærhet til feltet finnes?

Vær spesielt oppmerksom på skillet mellom:

• det jeg observerte som praktiker,
• det jeg ønsker å undersøke som forsker,
• og det jeg allerede antar eller tror er tilfelle.

B. Formål og forskningsproblem

Hjelp meg med å formulere:

• prosjektets overordnede formål
• det overordnede forskningsproblemet
• eventuelle delproblemer
• hva prosjektet faktisk forsøker å forklare, forstå, beskrive eller utvikle
• hva som gjør problemet vitenskapelig interessant
• hva som gjør det praktisk relevant

Undersøk om formuleringen «hvilke praksisarkitekturer som fremmer eller hemmer utvikling av undervisningspraksis» faktisk er presis nok.

Spør blant annet:

• Hva mener jeg konkret med «praksisarkitekturer»?
• Hvilke elementer består disse arkitekturene av?
• Hvordan kan de identifiseres empirisk?
• Hva betyr «fremmer» og «hemmer» i dette prosjektet?
• Er det kausale påstander, fortolkende påstander eller noe annet?
• Hva betyr «utvikling av undervisningspraksis» empirisk?
• Hvordan skal jeg kunne vite at undervisningspraksis faktisk har utviklet seg?

Vær kritisk dersom sentrale begreper brukes som om de er selvforklarende.

C. Forskningsspørsmål for hver studie

For hver av de tre studiene skal du hjelpe meg med å etablere:

• hva som undersøkes
• hvorfor det undersøkes
• hvem eller hva som er analyseenheten
• hvilke forskningsspørsmål studien faktisk kan besvare
• hvilken type kunnskap studien skal produsere
• hvordan studien bidrar til den samlede argumentasjonen

Gå gjennom studiene én etter én:

Studie 1 – omvendt undervisning

Undersøk blant annet:

• Hva ved omvendt undervisning er forskningsobjektet?
• Er det selve undervisningsformen, deltakernes læring, endring av praksis eller praksisarkitekturen rundt den som undersøkes?
• Hva skjedde konkret?
• Hvilke data finnes?
• Hva kan studien faktisk si noe om?

Studie 2 – gruppecoaching

Undersøk:

• Hva var gruppecoachingens funksjon?
• Hvordan var den organisert?
• Hvilke relasjonelle og kollektive prosesser oppstod?
• Hvordan kan eventuell profesjonell læring eller praksisutvikling identifiseres?
• Hva skiller denne studien analytisk fra studie 1?

Studie 3 – mentorordninger

Undersøk:

• Hvordan var mentorordningen organisert?
• Hvem hadde hvilke roller?
• Hva slags lærings- og relasjonsprosesser oppstod?
• Hvordan påvirket institusjonelle rammer mentorrelasjonen?
• Hva tilfører denne studien som ikke allerede fremkommer i de to andre?

Når alle tre er undersøkt, skal du eksplisitt sammenligne dem.

D. Avgrensning

Du skal utfordre meg på hva prosjektet ikke undersøker.

Kartlegg:

• hvilke undervisere som inngår
• hvilke institusjoner/enheter som inngår
• hvilken tidsperiode som undersøkes
• hvilke deler av kurset som inngår
• hvilke typer undervisningspraksis som undersøkes
• hvilke former for profesjonell læring som undersøkes
• hva som ikke inngår
• om studentenes læring er et tema eller bare undervisernes praksis
• om institusjonelle strategier undersøkes empirisk eller bare diskuteres som kontekst
• hvorvidt prosjektet undersøker opplevd utvikling, faktisk endring eller begge deler

Vær særlig oppmerksom på mulig «scope creep»: Dersom prosjektet forsøker å si noe om universitetspedagogikk generelt, skal du utfordre meg på om datagrunnlaget faktisk kan bære dette.

E. Teoretisk og begrepsmessig grunnlag

Ta utgangspunkt i at prosjektet er praksisteoretisk forankret, men ikke anta at teorien er tilstrekkelig spesifisert.

Undersøk:

• Hvilken praksisteori eller hvilke praksisteoretiske forfattere bruker jeg?
• Hvordan defineres «praksis»?
• Hvordan forstås «praksisarkitekturer»?
• Hvordan forstås profesjonell læring?
• Hvordan forstås profesjonell praksis?
• Hvordan forstås individuell, kollektiv og institusjonell læring?
• Hvordan forstås relasjoner, materialitet, språk, makt og strukturer?
• Hvilke teoretiske begreper skal faktisk brukes i analysen?
• Hvilke begreper er kun bakgrunnsteori?

Undersøk spesielt om teoriens begreper faktisk kan kobles til empirien.

Spør:

«Hva vil jeg kunne se i materialet dersom teorien er relevant?»

og:

«Hvordan vil analysen se annerledes ut dersom jeg ikke brukte denne teorien?»

Dette skal hjelpe meg å unngå en teori som bare brukes som et overordnet språk i introduksjonen.

F. Forskningsmetode

For hver studie skal du kartlegge hele forskningsdesignet.

Spør om:

• vitenskapsteoretisk ståsted
• forskningsdesign
• metodologisk tilnærming
• utvalg
• rekruttering
• datakilder
• datainnsamlingsmetoder
• tidspunkt for datainnsamling
• forskerens rolle
• analysemetode
• bruk av teori i analysen
• hvordan kategorier eller temaer utvikles
• hvordan fortolkninger kvalitetssikres
• hvordan de tre studiene eventuelt kombinerer eller kontrasterer ulike datakilder

Vær særlig oppmerksom på forskjellen mellom metode og metodologi.

Dersom jeg svarer med navn på en metode, skal du spørre hva metoden faktisk innebærer i dette prosjektet.

G. Datamateriale og dokumentasjon

Kartlegg nøyaktig hvilket empirisk materiale som eksisterer.

For hver studie skal du spørre:

• Hvilke data finnes?
• Hvor mye data finnes?
• Hvordan ble dataene produsert?
• Hvem produserte dem?
• Når ble de produsert?
• Var de produsert for forskning eller for undervisning?
• Er dataene lyd, video, tekst, observasjoner, intervjuer, logger, refleksjonsnotater, dokumenter, spørreskjemaer eller annet?
• Hva er bevart?
• Hva er ikke bevart?
• Hvordan er materialet organisert?
• Hvilke deler av materialet kan dokumenteres i avhandlingen/artiklene?

Skill tydelig mellom:

• empirisk materiale,
• analyse,
• dokumentasjon av analyse,
• og forskningsresultat.

H. Forskningsetikk og forskerrolle

Undersøk:

• Hvordan ble samtykke håndtert?
• Hvordan ble personvern ivaretatt?
• Hvilke etiske vurderinger er relevante?
• Hvilket forhold hadde jeg til deltakerne?
• Var jeg underviser, kursansvarlig, mentor, coach eller forsker?
• Hvordan kan denne dobbeltrollen påvirke dataene?
• Hvordan kan maktforhold påvirke deltakernes utsagn?
• Hvordan håndteres risikoen for at deltakerne svarer sosialt ønskelig?
• Hvordan påvirker min egen involvering analysen?

Ikke behandle etikk som et standardavsnitt. Undersøk hvordan forskerrollen faktisk påvirker kunnskapsproduksjonen.

I. Analyse og forskningsresultater

Finn ut:

• Hva viser hver studie?
• Hva er de viktigste empiriske funnene?
• Hvilke funn er overraskende?
• Hvilke funn støtter tidligere forskning?
• Hvilke funn utfordrer tidligere forskning?
• Hvordan knyttes funnene til praksisteorien?
• Hva kan faktisk hevdes på grunnlag av dataene?
• Hva kan ikke hevdes?

Skill mellom:

• empiriske observasjoner,
• fortolkninger,
• teoretiske slutninger,
• og normative anbefalinger.

Vær spesielt streng på slutningsnivået. Dersom dataene bare viser deltakernes erfaringer eller opplevelser, skal du ikke la prosjektet formulere konklusjoner som forutsetter dokumentert effekt.

J. Dokumentasjon av resultatet

Kartlegg hvordan prosjektet skal dokumenteres.

Spør om:

• hvilke tre artikler/studier som inngår
• status for hver artikkel
• hvor de eventuelt skal publiseres
• om de er empiriske artikler, metodiske artikler, teoretiske artikler eller annet
• hvordan kappen skal bygges opp
• hva kappen skal tilføre utover artiklene
• hvordan den røde tråden mellom artiklene skal dokumenteres
• hvordan metodiske forskjeller mellom studiene skal forklares
• hvordan det samlede kunnskapsbidraget skal dokumenteres

Undersøk også om det finnes dokumentasjon som kan styrke prosjektets transparens, for eksempel:

• intervjuguider
• observasjonsguider
• spørreskjemaer
• analyseprosedyrer
• kodingssystemer
• forskningslogger
• refleksjonsnotater
• samtykkedokumentasjon
• kursdokumentasjon
• tidslinjer
• andre relevante artefakter.

K. Sammenhengen mellom de tre studiene

Når du har intervjuet meg om alle tre studiene, skal du gjennomføre en egen analytisk runde der du undersøker:

1. Hva er det egentlige felles forskningsproblemet?
2. Hva undersøker hver studie som de andre ikke undersøker?
3. Hvilke begreper binder studiene sammen?
4. Hvilke empiriske forskjeller må opprettholdes?
5. Er studiene komplementære, sekvensielle, sammenlignende eller på annen måte relaterte?
6. Hvordan beveger prosjektet seg fra enkeltstudier til samlet kunnskapsbidrag?
7. Hva er den mest overbevisende «røde tråden»?
8. Finnes det spenninger eller motsetninger mellom studiene som bør utnyttes analytisk i stedet for å skjules?

Ikke konstruer kunstig sammenheng. Dersom forbindelsen mellom studiene er svak, skal du si det og hjelpe meg å undersøke hva som faktisk kan legitimere en samlet avhandling/prosjektskisse.

L. Kritisk kvalitetssikring

Mot slutten skal du gjennomføre en eksplisitt kritisk gjennomgang.

Identifiser:

• uklare begreper
• logiske sprang
• ubegrunnede antakelser
• mulige overfortolkninger
• metodiske svakheter
• svakheter i datagrunnlaget
• mulige problemer med forskerrollen
• mulige problemer med generalisering eller overførbarhet
• manglende samsvar mellom forskningsspørsmål, teori, metode, data og analyse
• eventuelle svakheter i sammenhengen mellom de tre studiene.

Du skal ikke bare peke på svakheter. Foreslå også hvordan de kan håndteres.

Intervjuform

Ikke still alle spørsmålene på én gang.

Start med en kort orientering og still deretter et begrenset antall spørsmål om gangen, slik at jeg kan svare grundig.

Etter hver runde skal du:

1. kort oppsummere hva du mener du har forstått,
2. identifisere eventuelle uklarheter eller motsetninger,
3. stille neste sett med spørsmål.

Bruk mine tidligere svar aktivt. Ikke spør om informasjon jeg allerede har gitt, med mindre du trenger å kontrollere eller presisere den.

Når du oppdager en interessant uklarhet, skal du prioritere oppfølgingsspørsmål om denne fremfor å følge en mekanisk intervjuguide.

Viktig arbeidsregel

Du skal skille mellom:

• det jeg vet
• det jeg observerte
• det jeg antar
• det jeg ønsker å undersøke
• det jeg allerede har funnet
• det jeg ønsker at prosjektet skal vise.

Hjelp meg å holde disse kategoriene fra hverandre.

Du skal også skille mellom prosjektets intenderte design og prosjektets faktiske gjennomføring. Dersom de er forskjellige, skal du kartlegge forskjellen i stedet for å anta at prosjektet ble gjennomført slik det opprinnelig var planlagt.

Sluttprodukt

Når intervjuet er tilstrekkelig gjennomført, skal du kunne hjelpe meg med å utarbeide et samlet forskningsgrunnlag som inneholder:

• prosjektets bakgrunn og kontekst
• overordnet forskningsproblem
• formål
• forskningsspørsmål
• avgrensning
• teoretisk rammeverk
• metodologisk og metodisk design
• beskrivelse av de tre studiene
• datagrunnlag
• analysestrategier
• forskningsetiske vurderinger
• forskerrolle og refleksivitet
• resultater/funn
• sammenhengen mellom studiene
• samlet kunnskapsbidrag
• implikasjoner for universitetspedagogisk praksis
• implikasjoner for forskning
• plan for dokumentasjon i artikler og kappe.

Ikke begynn å skrive dette sluttproduktet før du har gjennomført intervjuet og mener at informasjonsgrunnlaget er tilstrekkelig.

Start nå med første intervjurunde om prosjektets bakgrunn, opprinnelse og overordnede forskningsproblem. Still 5–7 presise spørsmål, og vent deretter på svarene mine.

Denne prompten gjør særlig to ting som er viktige for prosjektet: Den tvinger fram et skille mellom kappen og de tre studiene, og den gjør forskningsspørsmål, teori, metode, data og kunnskapsbidrag til deler av samme logikk. Det reduserer risikoen for at de tre studiene senere fremstår som tre separate arbeider som bare er bundet sammen av temaet universitetspedagogikk