> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://det3sted.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Prøvevurdering, opprykk
- URL: https://det3sted.no/provevurdering-opprykk/
- Published: 2026-06-17T18:44:10.000Z
- Updated: 2026-06-17T18:44:10.000Z
- Author: helge
- Tags: Prosjekt, #Migrated-1792977741314, #wp, #wp-post, #Import 2026-10-26 02:22

\[bg\_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand\_text="Mulig tidsplan" collapse\_text="Lukk" \]

Her er et første forslag til opplegg 120 min. (kan selvsagte endres mye)

1. **10 min (00:00-00:10)** Introduksjon av "kommisjonen" og opplegget
2. **20 min (00:10-00:30)** Ramme og kriterier. Kort om førstelektorkriterienes bakgrunn, bokstav og fortolkningsrom. Frascati va NOR-CAM. PHS-kriteriene. Hva som er forskriftsfestet vs. rommet for skjønn. Etablerer felles begrepsapparat for en gruppe på ulike stadier. Søkere bør gjører egen eksplisitt kriterietolkning på vei fra formalia til egen søknad. Hovedsak: Fortolkninger av søknaden (uten konklusjon) fra prøvekommisjonen. Hovedtrekk.
3. **20 min (00:30-00:50)** Dokumentasjonen som ferdighet og selvstendig kvalitet. Omfang, indre struktur og sammenheng i porteføljen — det som sjelden står i kriteriene, men avgjør lesbarhet og dermed vurderbarhet. Konkretisert mot søknaden. Plenumsdiskusjon om deltakernes egne utfordringer med å dokumentere..
4. **10 min (00:50-01:00)** \-- pause
5. **20 min (01:00-01:20)**.Kommisjonsarbeidet som iterativ prosess..Vekslingen mellom formalblikk og skjønnsmessig innlevelse, vist «utbrettet» — hvordan resonnementet bygges, ikke bare konklusjonen. Her ligger trolig den største læringsverdien for kandidater som vil forstå hva som forventes.
6. **30 min (01:20-01:50)** Diskusjonsoppgave i grupper. Deltakerne får kopi av læreboka og bruker KI og/eller skumlesing til å vurdere bidraget mot flere kriterier/dimensjoner. Deretter plenum om resultat og om det å bruke KI.
7. **10 min (01:50-02:00)** Prøvekommisjonens konklusjon.

\[/bg\_collapse\] Her er det satt opp fire *retorikker* (retoriske situasjoner) og fire momenter.

### 4 situasjoner.

1. Kommisjonsvurdering av endelig søknad (skriftlig).
2. Kommisjonsvurdering av prøvesøknad (skriftlig).
3. Formativ prøvevurdering for kandidaten alene (muntlig).
4. Som (3) med opplæring/veiledning av flere (muntlig).

### 4 momenter.

- Kriterienes bokstav og intensjon. Rammevilkår. Institusjonell tolkning. Personlig tolkning.
- Dokumentasjon: Fullstendighet (alt som vurderes må være dokumentert), omfang, format, indre struktur og kvalitet. NB: Dette er ofte undervurdert siden dette er implisitt i "akademisk høyt nivå" og ikke nærmere omtalt i kriteriene.
- Kommisjonsarbeidet som iterativ prosess med veksling mellom formalblikket og den skjønnsmessige tolkning og "innlevelse". Resultatet av dette bakes jo inn i kommisjonens resonnerende innstilling, men kan med fordel brettes mer ut slik at kandidaten og andre får bedre innsyn i prosessen, og derfor forhåpentligvis kan utvikle søknadene så de passer bedre.
- Hva man kan og ikke kan/bør bruke KI til i arbeidet med å utvikle og vurdere søknader. Det siste er det viktigste her.

\[bg\_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand\_text="Søknadens røde tråder" collapse\_text="Lukk" \]

Her er et par-tre røde tråder i et omfattende dokument-grunnlag (68 filer på 1/3 Gigabyte)

1. "Hverdagskravene" godt dekket.
2. Ny lærebok (som utkast + 1.utgave + 2\. utgave) som gjenspeiler omlegging av bacheloroppgave fra 7.5 til 15 studiepoeng med større vekt på & integrasjon av samfunnsvitenskapelig teori og metode i profesjonsutdanning.
3. En delvis gjennomført kvantitativ (bibliometrisk) studie av bacheloroppgaver som etterprøving. Her hrukes antall ord og antall referanser i studentbesvarelser som fikk A, og som derfor var lagret og lett tilgjengelige. Dette ble brukt som indeks for resultat av omlegging av studiet.
4. Et engasjement i digitalisering, som kanskje må sies å være på linje med den alminnelige kvalifisering blant UH-lærere i perioden 2015-25.

Kandidaten dokumenterer ellers aktiv deltakelse for og i omlegging/utvikling av studiet

\[/bg\_collapse\]

---

---

---

\[bg\_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand\_text"Høyt nivå?" collapse\_text="Show Less" \]

Søkeren rammer sin kvalifiseringen inn som en bevegelse «fra disiplinfaglig sosiolog til profesjonsutdanner», med kunnskapsbasert politiarbeid som det bærende begrep. Som sosiolog er søkeren i utgangspunktet godt rustet til nettopp dette.

Men det synes å være et problem her. Utviklingsarbeidet har en evalueringsdel og et kvasivitenskapelig grep som  
demonstrerer en grunnere forståelse av «kunnskapsbasert» enn det selv demonstrerer. Det tydeligste uttrykket finnes i det arbeidet som skulle vært det metodisk mest forbilledlige i form av en komparativ gjennomgang av bacheloroppgaver.

Når metodearbeidet er det metodisk svakeste i porteføljen, svekker det troverdigheten til den gjennomgående fortellingen om kunnskapsbasering.

\[/bg\_collapse\]

---

\[bg\_collapse view="button-orange" color="#4a4949" expand\_text="Tentativ konklusjon" collapse\_text="Lukk" \]

#### Helge

Kandidatens prosjekt synes å være å utvikle syntese mellom samfunnsvitenskapelig modell-og metodelære, og politifaglig profesjonspraksis. Jeg heller i retning av at arbeidet må vurderes som

- interessant med relevant hovedproblemstilling og underordnede problemstillinger
- for tynt substansielt volum, men svært stort fysisk volum av filer ("ta med alt")
- ikke tilstrekkelig "sluttet" (drøftinger som ender i konklusjon)
- utilstrekkelig metode- og modell-grunnlag, spesielt når opprykksgrunnlaget hviler på at kandidaten søker på sih samfunnsvitenskapelig metodekunnskap
- svak digitalt grep (teori/praksis)

Jeg skulle gjerne sett

- innstramming i underliggende dokumentasjon, presis kuratering som må sies å høre til digital ferdighet på dette nivået
- mer saklig objektiviserende og mindre empatisk framsnakkende profileringstekst
- flere undersøkelser som f.eks. case fra feltarbeid, dybdestudier av enkeltstudenters læringsprosess, komparativt om student vs utøver, politiutdanning som sosialiseringsprosess til 'politiblikket

Det trekker noe ned at dokumentasjon og digitaliseringsferdigheter ikke er på tilstrekkelig "høyt nivå".

Det er gode ansatser. men søkeren er ikke helt i mål.

\[/bg\_collapse\]