> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://det3sted.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# MADS - Mer Av Det Samme
- URL: https://det3sted.no/mads-mer-av-det-samme/
- Published: 2026-07-05T06:52:55.000Z
- Updated: 2026-10-26T01:23:52.000Z
- Author: helge
- Tags: Prosjekt, #Migrated-1792977741314, #wp, #wp-post, #Import 2026-10-26 02:22

![](https://det3sted.no/content/images/2026/10/smartselect_20260705_084603_squid.jpg)

/audio>

**Dette innlegget i Khrono 03.07.26 er ikke et debatt-innlegg, men institusjonell egen-presentasjon. Nøkkel-setningen er *Så statsråd Aasland: UiT er godt i gang med hjemmeleksen sin*. Legg gjerne til: *Ikke bland deg*.**

Utgangspunktet bør heller være at KI krever eksperimentelt utviklingsarbeid *med reell risiko for å mislykkes*.

Teksten anerkjenner dette riktignok fornelt (*teste ut og utvikle mange forskjellige metodikker*), men den retoriske tonen er risikofri. Merk den hyppige bruken av «jo» — «det ligger jo i universitetets natur», «Forskning er jo et kollektivt prosjekt», «bygger vi jo motstandskraft». Partikkelen forutsetter enighet i stedet for å argumentere for den. Motsetningene som nevnes (dybde/tempo, dannelse/produksjon) blir ikke analysert, men erklært håndterbare. Dette er en retorisk formel for å slippe å velge.

**KI behandles additivt, ikke epistemisk.** KI introduseres sent og som verktøy blant flere i *studentenes verktøykasse*. Svaret er organisasjonsgrammatikk: *langsiktig utviklingsprogram, lokale KI-team, gode støttestrukturer, rollebasert veiledning, piloter, ...* Dette vokabularet går igjen i enhver reform siden Kvalitetsreformen — bytt ut KI med digitalisering (2015) eller internasjonalisering (2005), og teksten står uendret. Det som mangler er den epistemologiske analysen: Hva gjør generativ KI med skriving som funksjon? Teksten sier at et vitnemål skal være fortjent, men berører ikke at KI nettopp oppløser mekanismene vi bruker for å avgjøre hva som er fortjent. Der ligger det virkelige presset — og det er usynlig i teksten.

**Det pedagogiske programmet er 20–30 år gammelt.** Studentaktiv læring, erfaringsbasert læring, prøving og feiling, campus som møteplass, variasjon i undervisningsformer — dette er arvegods fra Dewey og kanonisert i norsk UH-diskurs siden tidlig 2000-tall. At det presenteres som *undervisning for en ny tid* er tekstens svakeste punkt.

Det den *ikke* gjør, er å behandle KI som et epistemisk brudd som setter institusjonens kjerneoperasjoner — vurdering, skriving, kunnskapsattestering — i spill. Et genuint program for overskridende utviklingsarbeid ville måttet begynne der teksten slutter. Det krever innrømmelsen av at vi ikke vet om det vi prøver på vil virke, og at noe av det vi gjør i dag ikke kan reddes.

Når den institusjonelle posisjonen umuliggjør åpen usikkerhet, kan den heller ikke målbære et reelt utviklingsprogram.